Historien
Erik Berentsen (1805 – 1878) ble født og vokste opp på gård i Time på Jæren. I 1827, 22 år gammel, dro Erik nordover og slo seg ned i Stavanger. Her fikk han arbeid som krambodgutt i handelshuset Ploug & Sundt.
I 1834 giftet Erik seg med Rachel Serine Fosse, som også hadde flyttet fra Jæren til Stavanger. Gjennom dette giftermålet fikk Berentsenfamilien røtter i tre forskjellige ætter i Time og Høyland. Ut av dette ekteskapet kom tre barn; Marie (1835 – 1897), Caroline (1836 – 1859) og Lars (1838 – 1896). I 1837 kjøper Erik husvære til sin familie – Øvre Holmegate 1 og Valberg gaten 7.
Historien om familien Berentsen og dens meritter strekker seg over tre generasjoner og dekker perioden 1827 til 1965. Tyngden av familiens engasjement innen næringsliv og kultur er i perioden tiårene før århundreskiftet og frem til 1943, da Erik Berentsen d.y. (sønn av Lars) døde.
I 1842 startet Erik, sammen med sin bror Michael, en forretning innen manufaktur, kolonial og isenkramvirksomhet. Med det var grunnlaget lagt for noe som skulle bli ett av byens mest suksessrike handels- og skipsrederier i mer enn hundre år.
Først og fremst kom det til å dreie seg om sildehandel og skipsrederi, i tillegg til handelen i firmaet. Veksten til firmaet krevde mer plass, og tomt ble kjøpt i Strømsteinen. Her ble det bygget sjøhus. På slutten av 1840-tallet skilte brødrene lag, og Erik etablerte firmaet E. Berentsen & Co. Veksten i Eriks skipsflåte tok fart i 1850-årene. Noe av drivkraften var at handel med utlandet økte og at silden forsvant i 1860-årene. Etter hvert som skipsfarten vokste, engasjerte familien seg også i det underliggende markedet for tauverk og relaterte produkter. En stor reperbane ble bygget på Spilderhaugen, på et område Berentsen hadde kjøpt på 1860-tallet.
Datteren Marie giftet seg i 1859 med den sveitsiske innflytter Charles Racine (1826 – 1896), som allerede hadde vært knyttet til Erik Berentsen og hans forretninger i noen år. Etter hvert ble han kompanjong i firmaet.
Inntekten fra skipsfarten var dominerende på 1850/60-tallet, men utover 1870-årene ga andre industritiltak firmaet ytterligere ben å stå på. Hermetikkindustrien var sentral, og familien spilte en viktig rolle i etableringen av Stavanger Preserving og verftet som senere ble Rosenberg Mek. Verksted.
Lars giftet seg i mai 1863 med Hendrikke Marie Housken, og de fikk i de følgende årene syv barn, hvorav fire døde før århundreskiftet. I begynnelsen av 1860-årene kom Lars aktivt med i firmaet. Ved farens bortgang i 1878 overtok Lars, og sammen med sin svoger Charles Racine sikret de god vekst for firmaet frem mot midten av 1880-årene. Ved overgangen til 1880-årene stod Stavanger overfor nedgangstider og flere konkurser rammet byen. Firmaet Berentsen greide seg godt i denne perioden, da de var investert i eiendom og ikke minst hadde det en solid beholdning av kontanter.
Som et symbol på hvor godt Berentsens greide seg – til tross for dårlige tider for andre - bygde Lars i begynnelsen av 1880-årene det storslåtte hjem «Breidablikk» på Eiganes-tomten han tidligere hadde kjøpt av familien Gabrielsen. Tomten var på hele 68 mål og strakte seg syd-østover mot Vålands-haugen.
Etter hvert økte Lars firmaets investeringer i aksjer og obligasjoner i en rekke industriforetak, dampskip og dampskipsselskap, banker og forsikringsselskap lokalt, så vel som utenbys. Eksempler innen industri er Stavanger Blikkembalasjefabrikk, Ganns Potteri og Teglverk, Sandnes Uldvarefabrik og Stavanger Preserving. Også rederiene Sandnes Dampskipsselskap og Det Stavangerske Dampskipsselskap var to bedrifter hvor Lars var svært aktiv. Disse investeringer sikret solid utbytte gjennom 1880-årene og utbyttene økte ytterligere i 1890-årene.
Lars sin kone Hendrikke døde sommeren 1890. Lars giftet seg på nytt i 1892, med den 26 år gamle Elisa Haaland. Sammen får de en sønn – Lars Berentsen - som dessverre døde allerede i 1940.
I 1892 trakk Charles Racine seg ut av firmaet, og det medførte at Charles tok med seg ½ av firmaets formue på kr 1.1 mill – en anstendig sum på den tiden. Firmaet ble omorganisert og splittet i egne driftsenheter. Skipsflåten ble redusert og seil gikk over til damp.
I tillegg til shipping, industri og handel bidro familien sterkt også på andre områder. Lars ble både ordfører i Stavanger og valgt inn på Stortinget på slutten av 1880-årene. Friluftsliv var viktig for Lars, og han tok initiativ til å starte Stavanger Turistforening. Han var også sterkt engasjert i Stavanger Arbeideres Understøttelsesforening og i etableringen av Stavanger Arbeiderskole for gutter.
Etter hvert som Lars sin helse begynte å skrante, gikk Erik d.y (1868 – 1943) inn i farens tidligere rolle i egne og forskjellige andre firmaer og organisasjoner. Han fortsatte der faren slapp, med investeringer i industri og handel. Investeringene ble gjort i og av eget firma, men også på egne og søstrenes vegne. Firmaer det ble investert i inkluderte bl.a. Stavanger Skipsopphugging, Stavanger Electro Staalverk, Stavanger Skofabrikk, Stavanger Cementvarefabrikk m.fl.
Erik og søstrene Olga (1877-1965) og Karoline (1878-1954) fortsatte på hver sine måter farens engasjement i det kulturelle og humanitære liv i byen. Erik var formann i Stavanger Turistforening 1902–1925, og bidro sterkt til foreningens vekst og fremgang. Erik, Karoline og Olga bygget i 1908/09 hytten «Austmannahougen» i Slettedalen (ligger mellom Sauda og Røldal), og da den var ferdig i 1909 ble den gitt i gave til foreningen. Stavanger museum er en annen organisasjon Erik hadde stort engasjement i. I 1918 ble han oppnevnt av Kirkedepartementet som statens representant i direksjonen, og han ble sterkt engasjert i etableringen av Stavanger sjøfartsmuseum. Som formann i Tuberkuloseforeningen var han sterkt involvert i Lindum Helseheim i Suldal.
Det som i dag er kjent som lekeplassen i nærheten av Madlaveien ble i sin tid gitt til byen som gave fra Erik, Karoline og Olga. Søsknene parsellerte etter hvert ut tomter til bygging av boliger.
Firmaet E. Berentsen var i familiens eie frem til 1943. Etter Eriks død ble firmaet overtatt av de tidligere medarbeidere Vaagen, Koch og Strand, samt de tre testamenteksekutørene Holthe, Middelthon og Omland, og sammen stiftet de aksjeselskapet E. Berentsen A/S. Ved utgangen av 1949 satt Vaagen og Koch med 118 av 120 aksjer. Strand trakk seg deretter ut av styret og frasa seg alle rettigheter. Vaagen og Koch holdt liv i E. Berentsen AS til slutten av 1978. I desember 1978 ble selskapet solgt til Mento AS v/Bjørn Dahle.
Med Olgas bortgang i 1965, var der ingen tilbake etter skipsreder Lars Berentsen og hans to hustruer Hendrikke Housken (1840-1890) og Elise Haaland (1866-1833). Ingen av de tre søsken giftet seg. Det var både Olga, Karoline og Eriks store ønske at barndomshjemmet og hele formuen skulle komme Stavanger bys folk til gode. De mente huset egnet seg som et kulturminne over en svunnen tid, og slik ble det. Breidablikk står i dag og skinner i sin fordums prakt – og er i Stavanger museums eie.
Søsknene sikret ved testamenter at formuen for øvrig gikk til etablering av legater etter deres død. Legatene er rettet mot byen og byens borgere og gir støtte til kultur, utdanning, kreftsaken og trengende.
Testamentene etter søstrene viser også deres engasjement for samfunnet. Utover legatet testamenterte f.eks. Olga kr 20 000 til Frøkenstiftelsen. Pengene skulle disponeres «efter styrets skjønn», men hun så gjerne «at noe av beløpet anvendes til gagn og glede for de gamle damer som lever på Stiftelsen efter min død». Stiftelsens bygg lå på Løkkeveien, hvor det i dag er hotell (tidligere SAS Royal). Utover dette testamenterte hun også kr 10 000 til Sjømannsmisjonen, Arbeidsskolen for gutter fikk kr 5 000 og Redningsselskapet fikk kr 10 000.
